Tidligere i år inngikk Youtube og CNN en historisk avtale. Kandidatene som stiller til det amerikanske presidentvalget i 2008 må under to TV-sendte debatter svare på kritiske spørsmål fra Youtube-brukere. Den anerkjente nyhetskanalen CNN sender debatten direkte og velger ut innsendte videospørsmål som kandidatene må svare på. For første gang i historien kan velgerne sende inn spørsmål i videoform og kandidatene må svare øyeblikkelig. Dette skal øke seertallene og samtidig engasjere nettsamfunn-brukere til å stemme under valget.
Den første debatten i sommer sendte 2.000 Youtube-brukere inn videospørsmål og 5.000 bidrag kom inn før presidentdebatten i november. 4.9 millioner TV-seere så den andre debatten på CNN. Dette er rekordseertall for en primary debate.
VG arrangerte en liknende debatt under kommunevalget i høst. VG-lesere kunne laste ned spørsmål ved hjelp av video-programmet Snutter og deretter sende spørsmålene til Partilederdebatten som ble sendt direkte på VGTV. Det er uvisst hvor mange som sendte inn bidrag og hvor mange som fulgte TV-debatten. Undertegnede har en vag følelse på at oppslutningen var like lav som omdømmet til Terra-gruppen. Web 2.0 er fortsatt et lite utbredt begrep for vikingene i nord.
På Youtube blir det postet videoklipp av politikere med uheldige uttalelser, paparazzi-klipp og negative kampanje-videoer av kandidatene, såkalte drittpakker. Kampanje-gruppene fra begge sider oppretter pseudo brukernavn for å skade motkandidatene. Et videoklipp kan fange flere millioner seere/velgere og velte en statsmakt. «Allen/Burns» har blitt et klassisk eksempel på hvordan Youtube-brukere forandrer det politiske landskapet. George Allen og Conrad Burns begge republikanske senatorer var favoritter til å bli gjenvalgt i Senatet under valget 2006. Etter flauser som ble sett av flere millioner på Youtube tapte senatorene plassene sine, som medførte at Demokratene fikk flertall i Senatet.
Politikere må identifisere mulighetene og truslene som er forbundet med Youtube, altså være føre var enn etter snar. En Youtube beredsplan bør utvikles. Med pressen som fjerde og blogg som femte kan Youtube betegnes som den sjette statsmakt.
Utfordringen for politikere vil være å akseptere og omfavne de nye sosiale mediene. En live Youtube debatt på CNN er bare toppen av isfjellet.